Verden er blitt stygg

Det er trist at det som tar mest plass i media er elendigheten. Det finnes så utrolig mye kultur, så mange sjeler og så mange historier der ute som ikke er tragiske og elendige, men fantastiske. Er vi dømt til å lese om dødsfall,  negativ politikk og katastrofer hver gang vi tar opp en avis? Fortjener vi ikke et likedant påfyll av kultur og mennesker uten tragedie? Det er ikke rart vi er deprimerte og stresset. Vi fortjener en god latter oftere enn en vond gråt. Det media bringer oss nå, er en sammensmeltet mølje av nyheter om doping, drap, politikk og penger. Jeg er like opptatt og engasjert i å vite hva som skjer i verden som alle andre, men det brister i hjertet mitt når jeg ser at enhver nettavis er blitt et åsted.

“Noen har satt fyr på verden” tenker jeg, mens jeg legger meg ned på sofan med et likegyldig smil om munnen, en latterlig mine og en alt for hengslengt kropp. Jævligheten omringer meg hver eneste time, hvert eneste minutt og hvert eneste sekund i hver eneste dag – på radio, på tv, på internett og i avisene. Og jeg sitter bare i stua mi, her hjemme i velferdstaten. Jeg har ikke lov til å klage. Det flommer over med dødsfall, naturkatatrofer og sykdommer som får middagen min til å komme fra innsiden og ut, og jeg tror ikke kjøttkakene ser veldig delikate ut nede i toalettskålen. Åstedsavisene gir meg dårlig samvittighet for at jeg har det bra, burde jeg skamme meg fordi jeg vant i Lotto da jeg ble født i Norge?  Som kua i Tine-reklamen poengterer, så har vi ikke verken naturkatastrofer eller rare sykdommer. Vi har ikke engang dyr som spiser oss opp. Lille Norge som klager på verden og setter nordmenn ved alteret. Et alter som som aldri har vært der, for sannheten er at vi ikke er noe bedre enn alle andre. Vi lærer om andres katastrofer på våre titusenkroners datamaskiner og oppdrar bortskjemte barn som tror de er trygge. Vi er ikke trygge lenger. Vi har begynt å ta opp plassen i åstedsavisene, og 22.juli viste oss at vårt lille land slettes ikke er trygt og at alle nordmenn slettes ikke er bedre enn apekatter i Syria som dreper hverandre som fot mot maur.

Vi trenger en delete knapp på jordkloden, slik at vi kan starte på nytt. Ville det hjulpet om vi startet likt, eller vil alltid noen prioritere feil, stjele av andre og drepe de uskyldige? Et uoppnålig ønske om fred, begynner å føles unødvendig. Alt er bare kruseduller på livets hvite lerret.

1

Helene Jonsmyr

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s